Luke 24: Julen skal ut

Etter gammel tradisjon skulle julen være slutt rundt 13. dag jul. På kalenderen er det den 6. januar. Den dagen var fristen for å få julen ut av huset i gamle dager. 

Det var litt trist, tenkte jeg, at vi nå skulle si farvel til de gode vennene våre, engler, nisser og fine dekorasjoner. Den gode lukten av jul.

For meg var de på en måte blitt kjære daglige møter og oppløftende og vakre lyste de mot meg, der de stod på sine faste plasser. 

Men nå var det ingen bønn, dagen var kommet og mor samlet oss alle med sine klare instrukser. 

- Nå er dagen her, julen skal pakkes ned for denne gang. Jeg ber dere om å samle all pynt og legge det på spisebordet i stuen. Vær varsomme slik at ingenting blir knust eller ødelagt. Noe av julepynten er skjør og verdifull. Pass på! 

Vi var selvfølgelig parate til å hjelpe. Vi følte oss litt som detektiver. Kunne en liten juleengel ha stukket seg vekk bak en potteplante? Hadde en nisse valgt sin egen vei bak vedkassen? 

Sammen finkjemmet vi stue og kjøkken. Ute i gangen, bak sko og frakker. Under kommoden og bak det store skapet i stuen. Det var litt spennende syns jeg å passe på at hver minste lille ting ble funnet. 

Snart var bordet midt i stuen fylt av pynt, og enda hadde vi ikke begynt på juletreet. Det sparte vi til slutt. 

Mor hadde vært på loftet og hentet ned eskene vi skulle legge pynten i. Dukene ble rullet fint inni hverandre på en papprull. Så tok mor silkepapir rundt dukene og la dem ned i esken.

Juleenglene kom i en eske for seg, nissene havnet i nabokassen.

Alt som var knuselig ble pakket forsiktig inn i avis- eller silkepapir og dandert etter alle kunstens regler, slik at det skulle være like fint når vi om et lite år skulle pynte til jul igjen. Julepynten var som dyrebare skatter og alle i familien hadde sine favoritter. 

Hver enkelt ting hadde minner knyttet til seg, og det var en del av historiefortellingen i familien hver jul.

Vi mimret sammen om hvor den vakre engelen med gull på vingene kom fra og hvordan den havnet hos oss, mens vi forsiktig pakket den ned. Det var fars storebror som hadde gitt oss den etter en lang reise. 

Vi var enige om at engelen måtte være kjøpt i Amerika, nærmere bestemt Ny York. Når vi snakket om dette mante vi frem bilder av skyskrapere og skinnende julegater i Amerika. 

Der, mellom alle de høye husene i en liten butikk på et hjørne i Brooklyn måtte onkel ha sett den engelen og tenkt på oss. Han hadde ikke annet valg enn å bla opp noen dollar, kjøpe den og frakte den forsiktig hjem på båten fra Amerika. 

Men nå skulle julen være slutt, juletreet måtte til pers. Før vi barna fikk "høste" juletreet, hadde mor puttet nøtter, rosiner og småkaker opp i kurvene på treet.

Så etterhvert som vi tok ned en julekurv i fint flettet glanspapir kunne vi kose oss med det vi fant i kurven. 

På den måten ble det litt fest å ta treet vekk også. I løpet av dagen var julen helt borte, far gikk rundt med feiekosten og jaktet hver eneste barnål. Det var et år til neste gang i vårt hus.

I noen hjem hadde de juletreet inne litt lenger, men tjuende dag jul kom Knut og jaget julen ut. (les mer om Knut her )

Likevel fantes det et unntak i nabolaget. Det var hos landhandleren. I det hjemmet hadde sønnen som vi kalte Guttemann, bursdag den 15. januar.

Moren hans bad inn alle nabobarna til bursdagsfest på dagen hans og da skulle juletreet også være der, sa hun. 

Det var et veldig koselig bursdagsselskap, og vi gledet oss alltid til det bursdagslaget. Moren til Guttemann var så flink til å finne på mye morsomt.

Mange artige leker og spill fikk vi prøve oss på, og ofte kom hun med helt nye ting som vi ikke hadde prøvd før. Og siden de hadde butikk, vanket det ekstra mye godterier i det selskapet. Vi fikk alltid sjokolade der. Å, som det smakte!

Selskapet ble etter fast tradisjon avsluttet med at vi gikk rundt juletreet og sang og lekte.

Jeg kan ennå høre hvordan vi trampet da vi gikk over sjø og land og sang av full hals, mens vi smilte mot hverandre rundt treet. Og så gikk vi rundt einerbærbusken og gjorde alt som skulle gjøres gjennom uken. 

Så gjør vi så når vi rydder bort jul rydder bort jul, rydder bort jul! Da vi takket for oss og tok fatt på hjemveien den kvelden, var julen skikkelig og endelig helt over.