Luke 6: Julehandel

- Hva ønsker du deg til jul, Lovise?

Familien var samlet rundt spisebordet for å lage julegaver. Nå ville vi fritte ut av hverandre gode gaveønsker.

- Jeg ønsker meg klær, spill, kort og kanskje en såpe? Men mest av alt ønsker jeg meg en dokke som kan blinke med øynene, svarte jeg.

Det var den store drømmen. En fin dokke med øyne som blinket, ekte hår og armer og bein som kunne bevege seg. Fikk jeg det skulle jeg passe godt på barnet mitt og lage mange fine klær til henne. Hun skulle hete Anna.

Fra øyekroken så jeg at mor blunket diskret til far, men før jeg fikk tenkt noe mer på det var søsknene mine på banen igjen. Jeg var minst i familien og søsknene mine prøvde alltid å lure meg til å fortelle hva de skulle få til jul. 

En gang jeg hadde kjøpt en kam til storesøster Annbjørg sa jeg: 

- Jeg vil ikke si hva du skal få, men du kan bruke det til å greie deg med.

Så lo de av meg, høyt og lenge og godtet seg virkelig.

Ja de var meget fornøyde med å lure lille meg ut på glattisen, mens tårene stod i øynene mine. 

Og jeg lærte ikke av erfaring. Det var vanskelig å være skeptisk til triks og tøys fra dem i førjulstiden. En annen gang kjøpte jeg noen spillekort som het "Katten i sekken."

Da også ble jeg lurt til å røpe meg, så det passet jo godt med den gaven, kan du si. 

I gamle dager måtte vi ofte lage julegaver selv, og det utfordret både kreativitet og hva vi kunne lage gaver av. 

Med juleverksteder og det vi hadde tilgang til fikk vi til mye, vi strikket og sydde og hentet både det ene og andre fra naturen. En gang laget jeg en barberkost til far av mose og strå som han ble veldig glad for. 

Men for oss barna var det aller beste å få gå på julehandel på butikken nede på kaien. Når det nærmet seg jul var det mange fristende skatter å finne i hyllene der, og det ble bestemt at far skulle ta meg med på julehandel. 

Jeg gledet meg til å titte på saker og ting, under de fine julegirlanderne som hang fra taket og glitret ned på meg.

I votten på hånden min hadde jeg med meg kronene jeg hadde tjent på småjobber og juleheftesalg. Far holdt meg i den andre hånden, og da vi nærmet oss butikken kom han med instrukser og gode råd. 

- Du kan gå inn og se hva du tenker å kjøpe. Du klarer helt greit å handle selv, så kan jeg bli overrasket på julaften, sa han, og ville vente utenfor til jeg var ferdig med innkjøpene. 

 Der stod han og stampet på kanten av brøytekanten og kjente vinterkulden bite i tærne.

Jeg bestemte meg for å begynne med julegaven til far, så kunne jeg kanskje be om hjelp til de andre om jeg ikke fant ut av det.

Nesen min ledet meg til en hylle med såper og toalettsaker. Det ble nesten for lett, for far skulle selvsagt få en barbersåpe.

- Skal det pakkes inn? Damen bak disken kikket på meg, og skjønte heldigvis med en gang at det var en julegave. Hun fant frem nydelig rødt papir med gullengler på og brettet så fint rundt såpen. Så klippet hun til gullbånd med røde kanter som ble dandert med fine sløyfer og korketrekkere over gavepapiret.

Jeg stod med store øyne og ble trukket inn i dette vidunderlige julegaveeventyret og merket ikke at en bekjent av far, Magnus, stod bak meg i kø.

Da alt var betalt og klart fikk jeg øyenkontakt med far og vinket at nå kunne han komme inn. Julegaven var trygt plassert i lommen min, han ville aldri gjette hvilken flott pakke han skulle finne under treet!

Det ringlet så fint i dørbjellen da far kom inn at jeg nesten stemte i en julesang! Men så hørte jeg stemmen til Magnus.

- Ja, du Lars, sa han til far, barbersåpen er kjøpt så den trenger ikke du kjøpe, gliste han i skjegget.

Jeg trodde ikke mine egne ører. Der stod den mannen og ødela alt! Hvordan kunne han være så slem?

Far sa at det nok skulle være en hemmelighet, og damen bak disken stemte i. Magnus fikk klar melding, men fra det øyeblikket hatet jeg ham og kom aldri til å like han mer.

Det nærmet seg julaften, og de fleste gavene var på plass, godt gjemt innerst i skapet. Noe var selvlaget. Mye var smått og enkelt etter dagens målestokk. Det meste var nyttige men kjekke ting.

Gavene kunne være nye klær vi trengte, såpe, kam og speil i etui, fint brevpapir i en mappe, lommelykt, glansbilder, bøker, brettspill og kortspill. Vi var veldig glade og takknemlige for alt vi fikk. 

Jeg var mest glad for at Annbjørg hadde glemt at hun skulle få kam av meg. For hun ble veldig forbauset da hun åpnet gaven på julaften.

Men selv fikk jeg meg den aller største overraskelsen. Ut fra gavehaugen under treet kom en skikkelig nydelig dokke med fin kjole og hatt på fra bestemor. Det var toppen!