Luke 8: Julerengjøring

- Har du kjøpt grønnsåpe? Mor måtte sjekke med far at vi hadde alt vi trengte, for nå skulle huset gjøres rent til jul. Det var full nedvask, tak, vegger og gulv i hele huset.

Far nikket bekreftende, og mor smilte fornøyd. På komfyren stod en diger kjele med vann til varming. Så snart vannet var kokende kunne arbeidet begynne, og alle måtte bidra.

Anton og Annbjørg skulle ta tak og vegger, jeg skulle skrubbe gulvet. Mor skulle pusse vinder inne, far skulle ta utsiden. Han var også på vei for å hente ren halm til alle sengene.

I gamle dager skulle hele huset vaskes til jul. Alt skulle skinne og det skulle lukte grønnsåpe lang vei, et tydelig tegn på grundig vask. 

Mor og far skylte ned de siste skvettene med morgenkaffe og kunne slå fast at vaskevannet var varmt nok. Mor fylte et par bøtter med vaskevann, rykende varmt og mikset inn litt grønnsåpe.

- Her har dere, sa hun til mine to storesøsken, da er det bare å kjøre i gang! De to fordelte rommene mellom seg og gikk grundig til verks, vasket godt tak og vegger. Etterpå var det min tur til å ta gulvene.

Jeg var parat med en solid skurekost. Den var laget av tre og hadde stiv bust som gjorde gulvene skinnende rene ettersom jeg jobbet meg over treplankene. 

Jeg måtte ligge på kne og det gjorde etter hvert vondt i både rygg, armer og knær. Men jeg likte jobben. Det var fint å se hvor rent og fint det ble.

Mor klarte ikke å ligge på knærne, hun hadde litt dårlige knær. Men hun tok seg jo av vinduene. Etter på fikk alle kjøkkenskap og skuffer en grundig omgang med vask og rydding. 

Til lunsj laget mor kakao til oss alle, og bød på smaksprøver av julebrød og kaker. Åh, det var deilig, smakene smeltet på tungen!

Etter pausen skulle all messing og kobber som fantes i huset, pusses til de skinte! Alt sølvtøy kom også opp av skuffen for å pusses. Vi satt rundt kjøkkenbordet med tøybiter klippet fra utslitt sengetøy og gnikket til det blinket og skinte!

Å, hvor fint det var å se alt nypusset på rekke og rad. Da følte vi oss rike, selv om ikke alt sølvet var ekte sølv, noe kaltes sølvplett.

Så skulle alle puter og tepper ristes og luftes. Hvis det var snø ble de rullet litt i snøen for så og ristes godt. De ble liksom mer oppfrisket og renset av det. Jeg likte godt å rulle putene rundt i snøen, jeg rullet liksom litt med for å få det gjort skikkelig.

Støvsuger var ikke oppfunnet i vårt hjem i alle fall. Men en teppebanker gjorde jo også god nytte for seg, vi banket så støvskyene stod rundt oss og det var egentlig ganske moro å denge skikkelig på puter og tepper. Innimellom dengte vi litt på hverandre og, det var enda gøyere!

Etter på var det en frisk og ren lukt i huset. Mor gikk rundt og nikket tilfreds. Hun justerte litt på vaser og puter. Ting var i sin skjønneste orden, og vi fikk både takk og klemmer for innsatsen.

Far kom med store striesekker med ny halm, vi fikk en sekk hver til å spre ut i sengene våre. I gamle dager var det ikke vanlige madrasser i sengene, det var halm vi hadde under oss når vi sov.

Da vi hadde hatt halmen der noen måneder, ble den hard og vond å ligge på. Men til jul fikk altså vi ny halm i sengene. Du verden så mykt og godt det var å legge seg da. Mor hadde ingen problemer med å få oss til sengs de dagene.

Det var nesten sånn at vi ba om å få legge oss de første kveldene! Så seig vi ned i litt knirkende og knitrende halm med ullkvittel over, varmt, lunt og herlig. 

Dynen var et tykt vatteppe, og på ekstra kalde kvelder fikk vi et ullteppe oppå. Jon Blund kom fort og vi drømte søtt. Kanskje gikk drømmen mot julen som snart kom. 

Grønnsåpeduften pekte mot høytiden som kun var et par uker unna. Enda et lite steg nærmere, spenningen lå i luften hele tiden.