Luke 11: Pynting til jul

Jeg våknet opp og kjente en varm og kriblende følelse i hele kroppen. I dag var dagen, det var julaften morgen og dette kom til å bli en veldig travel dag, men også veldig spennende.

I full fart hev jeg klærne på meg og fortet meg ned på kjøkkenet til frokostbordet. Der var mor og far allerede godt i gang med morgenkaffen. Siden det var julaften, fikk vi smake på julebrødet med rosiner og sukat. 

Mor hadde varmet det i ovnen og det var veldig godt med et tykt lag ekte smør og en skive brunost. Åh, så deilig, julelukten hadde allerede begynt å sige inn i huset. Dette var dagen med stor D.

I gamle dager var det nesten ingen som pyntet huset til jul før selveste julaften. Sånn var det også hos oss. Men nå var dagen her. Far hadde allerede vært på loftet og funnet frem esker og kasser. 

Nå sto de der, midt på stuegulvet og gjorde seg fristende med sine gylne hemmeligheter. De rommet julens magiske lys, dekorasjoner, skinnende julekuler, engler, nisser og helt sikkert noe jeg hadde glemt at vi hadde. 

Det var en eske som var merket juletrepynt. Mor var litt utålmodig og sa at far måtte hente treet, så vi ikke ble forsinket. Han satt helt rolig og smilte til henne. 

- Ja, jeg skal gå, må bare drikke opp kaffen først. Dere må bare puste rolig, det vil nok ta noen timer ennå før vi får inn treet, sa han ertende, for han visste at det var mye som skulle ordnes. Til slutt reiste han seg og gikk ut for å hente treet og mor ba ham få opp farten.

- Nå må vi finne frem juletrepynten sa mor, og kom selv med en liten eske med helt små hvite fine stearinlys. Det var nye lys til juletreet. 

I samme øyeblikk kom far inn. Han hadde med juletreet. Mor hadde allerede ryddet plass på den faste plassen ved stuevinduet.

Han plasserte julegranen oppå det fine broderte juletreteppet og trakk det litt ut på gulvet, slik at det var plass til å pynte på alle sider av treet.

Ut av eskene plukket mor frem alle herlighetene og delte ut til oss barn med stadige formaninger om å være forsiktige og å sørge for at hver eneste julekule ble hengt opp skikkelig.

Treet stod helt i ro og lot seg lydig dekorere, det var en litt høytidelig stemning samtidig som det var hektisk. Treet måtte bli perfekt, og de fineste dekorasjonene måtte plasseres slik at de var godt synlige.

Vi barna pyntet rolig med nydelige glasskuler, glitter, norske flagg, bjeller, flettede kurver, lange papirlenker, skinnende fugler og gylne engler. Og i toppen skinte stjernen.

Ja, og så de små hvite stearinlysene som ble satt på med noen spesielle klyper som hadde lysestaker på toppen.

Lysene ble tent bare små stunder om gangen under streng overvåking, det kunne jo lett ta fyr i grenene fra levende lys. 

Det var veldig viktig at lysene stod beint og riktig plassert, så det var det de voksne som måtte ta ansvaret for. Mor gikk over alle klypene før far forsiktig festet dem under familiens strenge oppsyn.

- Den ble litt skeiv far, den må du rette opp! Se den er for nærme papirlenken der, du må justere litt.

Hele familien gjorde sitt for å sikre at de fine hvite minilysene skulle stå sikkert og uten å kunne ta fyr i pynten. Tenk om det ble brann? For en forferdelig tanke at julen kunne gå opp i røyk. Nei, dette måtte gjøres skikkelig!

Vi hengte også opp julestjerne med lys i vinduet den dagen, ingen snakket om adventsstjerne på den tid. Jeg hadde gitt far en papirlykt som vi kunne ha lys inni, den ble også hengt opp. 

Av noen greiner som var kuttet av juletreet nederst på stammen tryllet vi fram juledekorasjoner som ble pyntet med noen kongler, litt mose, noen kunstige røde sopper og røde bær og så et lys i midten, det ble flott. 

Vi hadde også noe glitrende girlandere som vi hengte på veggen. I alle nypussede staker kom det røde lys.

En deilig duft av granbar spredte seg ut i stuen blandet med lukten av stearin. Åh, for en tid, endelig var juleaften her, og kvelden bare noen timer unna!

På magisk vis dukket det opp spennende pakker under treet, det var akkurat som om de gikk på egne bein mens vi jobbet og løp til og fra.

Jeg fantaserte om at julepakkene levde sitt eget liv, og på en måte var levende. Nå hadde de oppdaget at juletreet var pyntet og klart, og da «svevde» de liksom rolig inn og på plass.

Det virket i alle fall sånn, for jeg så liksom ikke at det var noen av oss som la dem under treet, selv om jeg visste bedre likte jeg å tenke det.

Far hadde trukket treet litt inn fra gulvet etter at pyntingen var ferdig, og i vinduskarmen var flere nye julegleder på plass. De bugnet av rosa blomster. 

Sammen med mor fikk jeg også laget en koselig liten juledekorasjon som jeg kunne ha på rommet mitt. På nattbordet stod den så fint, med granbar, en liten rød julekule og en bit av glitterbåndet fra juletreet. Jeg håpet at nissen ville komme forbi og se hvor fint det var.

På trammen utenfor døren la vi også noen greiner av granbar. Å, hvor fint og koselig vi hadde det, og det var godt at treet var pyntet. Nå var snart alt klappet og klart før julekvelden.