Luke 13: Pakkeåpning

Ah, endelig var tiden kommet! Pakkehaugen under juletreet føltes kjempestor og hadde i hele dag ligget der med en uimotståelig og fristende effekt på meg. 

Jeg hadde lyst til å kaste meg inn i den og bare dykke inn i mellom gavene og kjenne på herlighetene.

Men jeg holdt meg selvfølgelig i skinnet, selv om spenningen var til å føle på. Vi måtte bare være tålmodige og ta ting etter tur. Alle ble glade for det meste.  

En ting var at jeg holdt på å sprekke av spenning over det jeg skulle få, men det var også veldig interessant å følge med på hvordan gavene fra meg ble mottatt. 

I gamle dager tok vi oss god tid. Det tok flere timer å dele ut og åpne pakkene. Alle var enige om å ta det i et rolig tempo, for å nyte dette høydepunktet som vi hadde gledet oss sånn til og ventet på.

Julen fikk frem skøyeren i far. Han fant alltid på å pakke inn morsomme ting som han la under treet, bare på tull. Noen ganger hadde han laget de største og flotteste gaver av bittesmå ting han hadde plukket med seg av ting i huset. 

Vi lo oss fillete av tøyset hans, og det var deilig å få lette litt på trykket, det var mye som stod på spill. 

Jeg var veldig glad for å ha en far som fikk julen til å bli latter, glede og tull. Etter hvert ble dette tøyset til en viktig del av både forventningene og selve julefeiringen hjemme hos oss, og far var en uendelig kilde av morsom kreativitet.

Far var også svært påpasselig med at vi tok oss god tid og pakket opp en og en pakke og alle skulle se hva hver enkelt fikk.

På den måten varte julekvelden lenge hos oss, og vi oppdaget at vi gledet oss nesten like mye over det de andre fikk som det vi fikk selv.

Han tok seg også av julepapiret. Vi måtte gjøre vårt beste for å åpne pakkene uten å rive papiret i stykker. Han fikk tak i hvert gavepapir og glattet det fint ut og brettet det forsiktig sammen, slik at det kunne komme til nytte. Han la julepapiret i en eske, slik at det var klart til ny bruk neste jul.

Fine bånd ble også tatt vare på, far snurret hvert bånd sirlig på en rull, slik at det virket nesten som nytt og vi kunne se farger og tykkelser. Da var det enkelt å velge et passende bånd når vi skulle pakke inn julegaver neste gang.

De fleste til- og fra lappene kunne også brukes om igjen. Esken ble gjemt på loftet til neste jul. 

En gang banket det hardt på døren mens vi holdt på og inn kom det julenisse med en hel sekk med pakker.

Nissen hadde lang hvit underbukse til bukse og en grå genser, masse skjegg, store briller og nisselue. Han snakket litt rart, men så ut som en av de nissene som jeg hadde lest om som bodde på låven.  

- Å, og så akkurat da far ikke var inne! 

Jeg ble livredd og klynget meg til mor som trøstet og sa nissen var snill. Så til slutt tok jeg mot til meg og fikk en pakke fra han. Tenk, en nisse som fant veien til oss på julaften! Både fint og litt skummelt på en gang.

En stund etter kom far inn med avisen under armen, han hadde plutselig husket at han ikke hadde hentet posten før på dagen. 

Jeg syns det var fryktelig dumt at han ikke hadde fått sett julenissen, og måtte ivrig fortelle om det uventede besøket. Nå følte jeg meg trygg igjen og viste far den fine gaven nissen hadde hatt med seg.

Etter at alle hadde åpnet gavene sine tok vi en runde og takket fint hver og en i familien, med klemmer og gode håndtrykk. 

Hjertet mitt var trygt og varmt og inni meg var jeg glad og fornøyd. Tilbake på min plass i sofaen fordypet jeg meg med å se på alt det fine jeg hadde fått. En perfekt julekveld, og enda var det ikke slutt!