Luke 15: Kirkegang

Det var første juledag og familien skulle i kirken.

- Nå er julerushet over, og da skal vi på gudstjeneste, sa mor.

Jeg fikk nesten nakkeknekk av å la øynene reise opp hele det kjempestore juletreet som var satt opp ved alteret i kirken. Øverst var det en nydelig stjerne som funklet så fint, jeg følte at den sendte meg noen hemmelige blink der jeg satt i kirkebenken.

Det var fint å se kirken julepyntet med lys og blomster, og vi som satt i benkene hadde også pyntet oss. For å ta en liten pause fra juletreet kikket jeg rundt meg og forsøkte å telle alle lysene og blomstene.

På alteret fremme i kirken bugnet det med røde julestjerner, jeg klarte ikke å bestemme antallet. Så da gikk jeg tilbake til å beundre den store stjernen på toppen av juletreet. Det var akkurat som om den sprutet ut stråler nedover grenene under seg. Men det var glittergirlandere, ikke ekte stjerneskudd.

I vår familie var det tradisjon for å gå i kirken på høytidsgudstjeneste på første juledag. Vi pleide gjerne å gå til fots, men det var alternativer. Kirken lå fire kilometer unna, så det måtte være bra vær dersom jeg som fireåring skulle være med på å gå.

Alternativene var som følger i de gode gamle dager; hvis veien var grei uten for mye is og snø, syklet vi. Hvis sjøen var stille, rodde vi. Hvis sjøisen var trygg, så gikk vi korteste vei over isen.

Vi hadde ikke egen bil, men det hendte vel at noen av oss fikk sitte på i bil med noen andre. Uansett, vi kom oss alltid til kirken, hele familien på første juledag.

Det var ekstra høytidelig i kirken den dagen. Det store juletreet var nydelig pyntet og fikk presten til å virke ganske liten der han stod ved siden av treet.

Jeg lurte på hvordan de hadde klart å pynte treet som var så høyt med lys, flagg og alt sammen og måtte spørre mor. Men hun hysjet på meg, for nå reiste alle seg.

Stående sang alle høytidssalmen "Oss er i dag en Frelser født", og det var så vakkert at det nesten gikk isninger nedover ryggen min. En flott julepyntet kirke, fylt av lys og varme, og alle voksne som sang salmer.

Presten hadde svart, lang kjole med hvit prestekrage som lignet en blomst rundt halsen. Jeg lurte på hvordan han fikk den på seg, og mor forklarte at den var som et slags trekkspill som han drog rundt halsen og festet bak. Rare greier!

Presten fortalte så fint utfra juleevangeliet, om Jesusbarnet og hvordan han fikk ligge i en krybbe. Jeg tenkte at det skulle jeg jammen teste med dukken min, pakke henne godt inn og legge henne i fjøset.

Innimellom sang vi mange andre julesanger og salmer. Godt vi hadde øvet før jul, jeg sang med så godt jeg kunne.

Mor hadde tatt noen smultringer med i en pose, så hvis jeg ble litt urolig, stakk hun en smultring i hånden på meg og da satt jeg fint og koste meg med den.

Etterpå toget vi ut i flokk til flott orgelmusikk, mens vi knappet igjen jakker og kåper, for å hilse og si god jul til alle på kirketrappen.

Var jeg ekstra heldig og traff bestevenninnen min kunne jeg spørre hva hun hadde fått til jul. Det var så koselig, og jeg kunne fortelle om det fineste jeg hadde fått. Så gledet vi oss til neste dag da vi kunne gå ut og leke sammen.