Luke 16: Juleselskap

I gamle dager var ting litt strengere enn de er nå. For eksempel var det en uskrevet regel om at ingen skulle gå ut eller på besøk til andre den første juledag.

Det førte jo til at jeg ofte kjedet meg veldig og syns gleden med julen forsvant litt. Hva var poenget liksom? Skulle ikke jul være koselig og gøy?

Så jeg var litt i mot den regelen og klaget til mor og far. Heldigvis hadde jeg god støtte fra de eldre søsknene mine. Jeg tror klagingen fungerte, for plutselig var det visst et unntak for de strenge reglene likevel.

De som hadde nær slekt kunne gå på besøk til hverandre. Det ble en liten julenøtt å knekke for vår familie. Vi var innflyttere med slekten langt vekke.

Men blod er ikke alltid tykkere enn vann, og våre gode familievenner som heller ikke hadde slekt i bygden ble som familie for oss i julen, og så kom selskapelighetene likevel.

Det ble tradisjon for oss at omtrent hver eneste julaften kom han ”onkel” Ola syklende og sa ifra til mor og far at i morgen kommer søsteren min med familie fra nabobygden på besøk og da er det koselig om dere kommer også.

Hjertet mitt banket av spenning. Første juledag var reddet og jeg gledet meg veldig. Stort familieselskap i vente, med de aller kjekkeste folkene! Og maten! Det pleide alltid å være nydelig servering fra ”tante” Ingfrid.

Ola hadde selvfølgelig sjekket at veien var kjørbar for søstermannen. Han hadde bil og de måtte komme seg frem på det kalde snøføret. Ja faktisk ble det noen mil å kjøre for dem.

Så ble vi en storfamilie av tre familier om kvelden og 1. juledag var reddet. Det måtte bli kjekt når seks voksne og ni barn var samlet.

De voksne måtte alltid kommentere hvor store vi barna var og hadde vokst det siste året, og onklene lot alltid som om de ikke kjente meg igjen.

- Hvem er denne unge damen da? Hun har vi ikke møtt før, tøyset de med meg og jeg fniste og ba dem slutte å tulle. Den gode deilige og morsomme stemningen var der med en gang.

Det var altså så koselig å treffe denne gjengen, som vi egentlig bare møtte samlet denne ene gangen i året. Dermed var det mye som måtte oppdateres.

Jeg syns det var ekstra moro å treffe ”onkel” Egil med den fine sveisen og det gode smilet. Ingfrid, konen i huset disket opp med masse gode smørbrød med sylteflesk, lammerull, egg og sild, og epleskiver med gelé på.

Og så kom det masse julekaker på bordet. Alle de syv slagene var på plass, pluss lefser. Hun hadde lagt kakene på flere fine fat, to av dem hadde gullkanter og det ene hadde bilder av kongelige i hjørnet. Vi følte oss nesten som prinsesser og prinser rundt bordet, med alt det gode vi fikk servert.

Kakao til barna og kaffe til de voksne. Vi spiste og skrøt av den gode maten.

- Krumkakene du! De er akkurat like gode og sprø som i fjor! Hvordan får du det til? Mor smilte fornøyd og var raus med skryten. Jeg tok sjansen på å ta en krumkake til, da fatet ble sendt forbi enda en gang.

Etter maten ble det tid for selskapsleker. Det ble altså kveldens høydepunkt. Vi hadde et utall av leker og de voksne var like ivrige som barna, og det likte vi så godt. For det var ekstra moro når de voksne fikk brynt seg like hardt som oss barn.

Vi lekte tampen brenner, stokken ligger, selge lerret, navnebytting, reisen til Amerika og enda fler. Så kom spørsmålsboken fram og det ble gjettekonkurranse. Heldigvis klarte jeg mange av spørsmålene!

Premiene kom til alle etterpå, for da serverte Ingfrid frukt, nøtter, fiken, sjokolade og hermetisk frukt m/ krem. Gjett om vi koste oss? Praten gikk livlig og det ble rikelig med tid for de voksne til å oppdatere seg mens vi barn lekte videre rundt i huset og bygget vennskapene våre videre.

Det ble nesten natt før vi tullet oss inn i kåper, skjerf og luer og tok på hjemveien i månelyset, oftest i snø som knirket under skoene. Julen leverte! Livet var herlig!