Luke 17: Romjul med julehefter
Mor og far var alle julehefteselgeres drøm. De kjøpte alle barnejuleheftene når selgerne kom på døren.
På ettermiddager og kvelder i førjulstiden banket det titt og ofte på, og mor fisket noen kroner ut av portemoneen sin. Hun fortet seg å gjemme skattene, for å spare dem til de rolige romjulsdagene.
Vi barn fniste litt og så på hverandre etter disse besøkene, fordi vi visste jo hva som foregikk.
Mor kom inn og sa at det var noen som hadde gått feil, eller som skulle selge poteter eller andre rare forklaringer for lure oss.
Men vi fanget opp at hun hadde gjemt juleheftene og vi visste også hvor bladene var stukket bort.
Men vi var godt opplærte og klarte å holde oss fra å lure i bladhaugen, for ja, det var en stor haug med spennende blader mor hadde klar til underholdning senere..
I stedet hadde vi noe å se fram til og gledet oss mye på forhånd. Hvis vi ikke kom oss til kirken på første juledag, så ble spenningen utløst og vi kunne endelig kose oss med juleheftene. Det var flere typer julehefter.
Vi hadde Blåveisen, Barnehelg, Kom og Se og Glimt fra India som ble utgitt av diverse misjonsorganisasjoner.
De bladene var fylt av historier fra misjonærer som levde i andre kulturer og langt fra Norge. Det var bilder og fortellinger om livet i Kina og på Madagaskar. Jeg syntes det var veldig spennende!
Så var det Magne som var et barneavholdsblad, der var det konkurranser, tegneserier og skumle fortellinger.
Juletre var Norsk Barneblad sitt julehefte, helt gjennom på nynorsk og med mye godt stoff fra de store, kjente, klassiske forfatterne.
Mor hadde også fått kloen i herlige tegneserier, og det var ekstra moro. Hun fant dem frem og danderte utover bordet, slik at vi kunne dele dem mellom oss og lese i tur og orden.
Det var Tuss og troll, Smørbukk, Vangsgutane og selvsagt måtte min bror alltid få sitt favorittblad, Stomperud. Ofte fikk han det i julegave.
I alle bladene stod det mange morsomme, spennende og lærerike fortellinger. Ekstra stas var det når mor eller far leste høyt for oss, da klemte vi oss sammen i sofaen rundt høytlesningen. Øyne og ører var på stilker da.
Juleheftene hadde også gåter, spørsmål, konkurranser, og kryssord. Disse fordelte mor og far til oss, etter evner og interesser. Da kunne julestillheten senke seg i stuen, mens vi satt konsentrerte rundt bordet og løste oppgavene.
Ofte måtte vi hjelpe hverandre, og når vi hadde løsningen kunne vi sende inn svarene og vinne premier. Det gjorde vi jo og noen ganger kom det en bok i premie i posten. Det var stas!
Juleheftene hadde masse fine bilder å se på. Vi koste oss veldig med juleheftene, med fargeleggingsoppgaver og ideer til formingsaktiviteter og juleleker.
Hele familien ble med på leker og vi storkoste oss sammen, for det var moro å finne på nye ting sammen.
Men etter hvert begynte rastløsheten å presse seg frem. Snart måtte vi få slippe ut og møte vennene våre.