Luke 19: Juletrefest for store og små

Tredje juledag var dagen for juletrefest for barna. Ofte kom besteforeldrene også, sammen med resten av familien. Forventningene var store og som liten jente gledet jeg meg hele dagen!

Den fine røde julekjolen min skulle nå vises frem for alle som kom, og det var jo i grunnen alle. Mor gav meg en god runde med vaskekluten før kjolen kom på.

Strømpebuksen satt fint. Så var det håret. Jeg fikk en flott sløyfe i håret, og ble stående foran speilet i gangen og beundre meg selv. Nå skulle de få se, alle!

Vi tok til å traske i vei, og der kom alle vennene også i sin fineste stas.

Vi beundret hverandre og måtte kjenne litt på kjolene våre, føle stoffet og nyte det å være fin. Imens ble huset fullt.

Midt i salen stod et svært høyt juletre som gikk nesten i taket. Det var pyntet med kuler og glitter og levende lys. At det ikke ble brann er helt utrolig, men det gikk bra! Når jeg tenker tilbake må nok noen ha fulgt godt med og holdt vakt.

På festen var det mye variert program, opplesning, noen barn kom inn med lys i hendene og sang noen julesanger.

En dame holdt en kort tale. Så var det en gutt eller jente som leste opp en fortelling fra et julehefte. Gjettekonkurranse hørte med.

Og så gang rundt juletreet da. Vi gikk og gikk i flere ringer, en ring hver vei. Vi gikk til vi helt svimlet og sang og sang, og vi kunne sangene utenat, etter all øvingen før jul.

Så var det matpause. Da toget alle hodestups ned i matsalen i underetasjen. Der var langbord dekket fint opp og rundt bordet fant vi plass tett i tett på harde trebenker.

Vi fikk deilig kakao i koppene våre, og store fat med smørbrød, julebrødskiver og kakemenn ble sendt rundt. Vi spiste så en nesten kunne tro at vi ikke hadde fått mat før så godt som det smakte.

Etter måltidet bar det opp i salen igjen og nye runder rundt juletre før vi varme og glade tok på hjemveien.

Da holdt jeg godt i mors hånd og skravla gikk, jeg måtte jo fortelle om alt jeg hadde opplevd.

Mor har fortalt meg at etter disse kveldene var jeg så full av inntrykk, glede og julemat, at vi vel hjemme og innenfor døren gjorde kort prosess.

Fort trakk hun av meg kjolen og strømpebuksen og dyttet meg under dynen. Der konket jeg rett ut og inn i julens herlige drømmeland.

Previous
Previous

Luke 20: Dramaet på fjorden

Next
Next

Luke 18: Alene hjemme